Overskriften er et motto jeg vil tro mange påstår de lever etter. Jeg liker å tro at jeg har samme motto, men det er ikke et motto man klarer å benytte seg av hver eneste dag.
Om jeg skulle gjort akkurat som jeg ville hadde jeg ikke brukt dagene på å lese til eksamen. Jeg hadde reist verden rundt. Møtt nye mennesker og opplevd spennende ting. "Har du skikkelig lyst til det, da tar du deg tid til det!". Jada, men selv om jeg absolutt ikke skal klage på det livet jeg lever, så trenger jeg penger for å leve AKKURAT sånn. Masse penger, og masse tid. Jeg skulle gjerne satt meg på et fly i morgen, enveisbillett til hvorsomhelst. MEN, jeg må vel helst tenke framover. Tenke på morgendagen, men også at det mest sannsynlig vil komme en dag etter den, og enda en dag.. og sånn går dagene. Jeg vil jo gjerne ha muligheter selv i en alder av 40 med hengepupper og rynker også. Derfor må jeg bruke tiden på utdanning i steden for å loffe rundt i India. Bra for Malin 40, kjedelig for Malin 22. (Eksamensdepresjoner er diagnosen min).
Det er ikke få ganger jeg har fått høre at jeg bruker pengene mine kun på tull. I dette øyeblikk har jeg snart 5000 kr på BSU, og hele 6 kroner på sparekontoen. Med andre ord: Jeg har ikke rumpa full av penger. Litt mer sparing hadde ikke vært så dumt, men jeg vil ikke at Malin 40 skal være bitter på Malin 22 for at hun ikke benyttet seg av mulighetene da hun hadde de.
Jeg har vært mange steder, med mange forskjellige mennesker. Charterturer, skoleturer, jenteturer og New York-eventyret. Alle turene i seg selv har gitt meg så mye. Jeg har album proppfulle med bilder av ting jeg ikke helt vet hva er engang, jeg vet bare at jeg har vært der. Men det aller beste med disse reisene, utenlands og innenlands, er ikke bare selve reisen, men reisefølget. "Minnene varer evig" er en oppbrukt klisjé, men er det noe jeg (faktisk) har lært på skolen så er det at man skal omfavne disse klisjéene, og det er akkurat det jeg gjør.
Jeg har ikke tid eller penger til å reise rundt og oppleve ting hver dag, men de pengene og den tiden som har gått med til slike ting er så absolutt verdt det. Det å kunne se tilbake på slike øyeblikk er det som får meg til å overleve kjedelige tider som dette.
